-
1 skade
damage, detriment, harm, hurt, impair, impairment, injury, magpie, mischief, tell on* * *I. (en -r)( fugl) magpie.II. (en -r)( fisk) skate.III. (en -r)(på ting etc) damage (på to, fx the damage done to the car (, their marriage, his reputation)),( fortræd) harm ( fx what harm can it do?),F mischief ( fx the bombs (, the speech) did a lot of mischief);( på legemet) injury (på to, fx severe injuries to the legs),( skavank) trouble ( fx I have got a bit of the old trouble);( maskinskade) breakdown;( forsikringsskade, tab) loss;[ skade at han ikke kom] what a pity he did not come;[ det er skade] it is a pity;(dvs sygdom) an old trouble;[ gøre skade] do (el. cause) damage,( fortræd) do harm;[ det gør mere skade end gavn] it does more harm than good;[ det er ingen skade til at] there is no harm in -ing ( fx in trying);[ skaden er sket] the damage (, harm, mischief) has been done;[ der er ingen skade sket] there is no harm done;[ lide skade, tage skade]( om ting) be damaged, suffer damage,( om person) be hurt;[ med præp:][ af skade bliver man klog] once bitten twice shy;[ han er blevet klog af skade] he has been taught by bitter experience;[ han havde ikke taget nogen skade af sit uheld] he was none the worse for his accident;[ han tager ingen skade af at arbejde] work will do him no harm;[ han kom for skade at vælte vasen] he was unfortunate enough to upset the vase, as (ill-)luck would have it he upset the vase;[ dække imod al skade] cover against all risks;[ komme til skade] come to harm, be hurt, be injured;[ til skade for] to the detriment of;[ være til skade for] be injurious to,( svagere) be detrimental to;[ det er ingen skade til at komme lidt for tidligt] there is no harm in being a little before time;[ du kan uden skade nævne hans navn] you can safely mention his name;[ du kunne uden skade være lidt høfligere] a little more politeness would not do any harm (, F: would not be amiss).IV. vb( om materiel skade) damage ( fx the car, the crops);( om legemsskade) injure ( fx he injured his leg),(T & oftest mindre alvorligt) hurt;( om helbred) damage ( fx one's health),( svagere) harm ( fx one's health; breast milk substitute may harm the baby),(F: svække, også om funktion) impair ( fx growth; one's health; one's hearing, one's eyesight);[ skadet](fx om sportsmand) injured;(fig) damage, injure ( fx his reputation; our trade),( svagere) harm ( fx his business, his reputation, oneself), do harm to;[ det skader ikke] it will do no harm, there is no harm in it;[ det vil skade mere end gavne] it will do more harm than good;[ hvad kan det skade at forsøge?] where is the harm in trying? what harm is there in trying? -
2 skade
skade2 ['sɡaːðə] <-n; -r> Schaden m;det var skade! (es ist) schade!;komme til skade zu Schaden kommen, verletzt werden;til skade for dig zu deinem Schaden, von Nachteil für dich;det er ingen skade til! das schadet nichts!det skader ikke das schadet nichts -
3 skade
I -n, -r1) ущерб, убыток, уронanrette (volde) skade — причинять ущерб, убыток
2) поломка, авария; неисправностьgjøre skade — вредить, портить
3) вред, порчаuten skade — без вреда; без ущерба
jeg kom i skade — мне не повезло (с чем-л.)
av skade blir man klok — погов. на ошибках учатся
skam og skade følges ad — посл. за бесчестьем и беда тут как тут
4) телесное повреждение, ранение (в результате несчастного случая)komme til skade — получить повреждение, пострадать
II -et (-de), -et (-d)1) вредить, причинять вред, портить, наносить ущербikke skade — быть безвредным, не повредить
2) повредить (руку, ногу и т. п.) -
4 skade
повреждениеущербполомкаранитьсорока* * *[sgα'ðə] sb. -n, -r, -rne1. ущерб, увечье, поломка, вред2. сорока3. скатhan gøre mere skade end gavn от него больше вреда, чем пользы———————— [sgaðə] vb. -r, -de, -tповреждать, травмироватьfodboldspilleren blev skadet i første halvleg S футболист был травмирован в первом тайме -
5 skadeglad
skade+glad[²sk'a:degla:d]adj.злорадный -
6 skadeglädje
-
7 hurt
past tense, past participle; see hurtkrenke--------krenkelse--------skade--------såre--------ugagnIsubst. \/hɜːt\/1) slag, støt, forklaring: noe som forårsaker kroppslig eller psykisk skade eller smerte2) kroppslig skade, men3) skade, ugagn, fortred• what hurt can it do?4) krenkelse, forurettelse, psykisk skade, sorg, smertejeg mente ikke å såre ham, jeg mente ikke å såre følelsene hansreceive no hurt ikke bli skadetII1) ( om fysisk smerte) gjøre vondt, verke, smerte, volde smerte, påføre smertefoten min verker, det verker i foten min, jeg har vondt i foten• ouch, you hurt me!au, det gjør vondt!2) ( om psykisk smerte) såre, smerte, gjøre vondt, støte, påføre sorg, være smertefull3) skade, ødelegge, kveste, slå, volde skade på, påføre skade, forstrekke (en muskel\/sene)han skadet kneet, han slo kneethun slo hodet, hun fikk hodeskader4) ( overført) skade, ødeleggedet har han ikke vondt av, det tar han ingen skade avhurt for something (amer., hverdagslig) verke etter noe• God, I'm hurting for a beer right nowherregud, jeg verker etter en øl akkurat nåhurt oneself slå seg• did you hurt yourself?hurt somebody's feelings såre noen, såre noens følelserit won't hurt det skader ikkenot hurt a hair on somebody's head ikke krumme et hår på hodet til noenIIIadj. \/hɜːt\/1) skadet, såret2) krenket, støtt3) ødelagt -
8 skada
I substantiv1. skade, beskadigelse2. fysisk skade (sygdom, helse)Farfar har en hörselskada, min storebror har en knäskada och kan inte spela fotboll, och jag själv har en skada på ryggen som oroar mig (en ryggskada)
Farfar har en høreskade, min storebror har en knæskade og kan ikke spille fodbold, og jeg selv har en skade på ryggen der bekymer migChefen placerede sin søn på et sted i firmaet hvor det faldt meget uheldigt udDet är skada på pojken att han blir så bortskämd (det är synd om pojken...)
Det er en skam at drengen bliver så forkælet, det er synd for drengen...Sammensatte udtryk:brännskada; bullerskada; vattenskada
brandskade; støjskade; vandskadeSærlige udtryk:Gøre skade, være farligKomme til skade, blive skadetTa skadan igen, ta igen skadan
Holde sig skadesløs, kompensere for noget, sørge for at få det gjort som man tidligere ikke kunne gøreDer er ikke sket noget, der er ikke sket nogen skadeII verbum1. skade, beskadige, ødelægge3. forårsage en forringelse af foreteelse, forhold, omdømme m.m.Særlige udtryk:Det skulle inte skada om...
Det ville ikke være nogen skade til, hvis... -
9 harm
1. noun(damage; injury; distress: I'll make sure you come to no harm; He meant no harm; It'll do you no harm to go.) skade, fortred2. verb(to cause (a person) harm: There's no need to be frightened - he won't harm you.) skade, gjøre skade/fortred- harmful- harmless
- harmlessly
- harmlessness
- out of harm's waykrenkelse--------skade--------ugagnIsubst. \/hɑːm\/skade, ugagn, fortredbodily harm ( jus) legemsbeskadigelsecome to harm eller take harm komme til skade, bli skadet, bli skadelidendedo harm (to) skade, gjøre skade, gjøre fortreddo more harm than good gjøre mer skade enn nyttegrievous bodily harm ( jus) grov legemsbeskadigelsemean no harm ikke mene noe vondt med noe, ikke mene noe så illekeep out of harm's way akte seg, passe seg, holde seg unna trøbbelout of harm's way i sikkerhet, utenfor farethere is no harm done ingen skade skjedd, det er ikke skjedd noen skadethere is no harm in trying det skader ikke å forsøke, det er verdt et forsøkwhere's the harm? hvilken rolle spiller det?, hva gjør vel det?IIverb \/hɑːm\/skade, gjøre noen vondt, gjøre fortred, tilføre noen skade, øve vold mot noennot harm a fly ikke gjøre en flue fortred -
10 skada
I substantiv1. skade, beskadigelseDet er en skam at drengen bliver så forkælet, det er synd for drengen at...
brännskada; bullerskada; vattenskada
brandskade; støjskade; vandskade
Gøre skade, være farlig
Komme til skade, blive skadet
Holde sig skadesløs, kompensere for noget, sørge for at få det gjort som man tidligere ikke kunne gøre
II verbumDer er ikke sket noget, der er ikke sket nogen skade
1. skade, beskadige, ødelæggeDet skulle inte skada om...
Det ville ikke være nogen skade til, hvis...
-
11 mischief
'mis if1) (action or behaviour (especially of children) that causes small troubles or annoyance to others: That boy is always up to some mischief.) rampestrek, spillopper2) (evil, damage or harm.) stor skade, ugagn•- mischievous
- mischievouslyskadesubst. \/ˈmɪstʃɪf\/1) rampestreker, skøyerstreker, ugagn, spillopper2) skjelmskhet, skøyeraktighet3) rakkerunge, rampunge, ugagnskråke, spilloppmaker, skøyer4) skade, fortred, ugagn5) ( gammeldags) person som volder skade, person som gjør ugagn6) ( gammeldags) djevelencut up mischief (amer.) gjøre gale strekerdo mischief volde skade, gjøre ugagndo mischief to something volde skade på noedo somebody a mischief skade noen, gjøre noen fortred drepe noendo something out of mischief gjøre noe ut av pur ondskapfull of mischief eller up to all kinds of mischief full av rampestrekerget into mischief komme på gale veier, rote seg opp i noe galtkeep out of mischief eller stay out of mischief la være å gjøre rampestreker, holde seg i skinnet, holde seg på mattamake mischief gjøre ugagn sette ondt blod, stifte ufred, så splidgjøre skademean mischief ha onde hensikter, ha ondt i sinne• where the mischief have you been?play the mischief with gjøre ondt mot, skade bringe uorden ithere is mischief brewing det er ugler i mosen, det er noe i gjærebe up to mischief pønske på rampestreker ha ondt i sinnework (great) mischief stelle i stand store problemer, volde stor skade -
12 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
13 worst
wə:st 1. adjective(bad to the greatest extent: That is the worst book I have ever read.) verst, dårligst2. adverb(in the worst way or manner: This group performed worst (of all) in the test.) verst, dårligst3. pronoun(the thing, person etc which is bad to the greatest extent: the worst of the three; His behaviour is at its worst when he's with strangers; At the worst they can only fine you.) verst- get the worst of
- if the worst comes to the worst
- the worst of it is that
- the worst of it isverstIthe subst. \/wɜːst\/1) de\/den\/det verste2) de\/den\/det dårligsteat the worst i verste fall fra den verste sidenbe prepared for the worst være forberedt på det verstedo the worst eller do one's worst forårsake mest mulig skadeget the worst of the bargain tape på forretningenhave the worst of it trekke det korteste stråetif it comes to the worst i verste fall, om det verste skulle skjeif (the) worst comes to (the) worst (amer.) i verste fall, om det verste skulle skjeknow the worst vite sannhetenmake the worst of something gjøre noe verre enn det er, fremstille noe verre enn det erthink the worst of somebody tro det verste om noenIIverb \/wɜːst\/1) skade2) beseire, overvinneIIIadj. (superlativ av bad, badly, ill) \/wɜːst\/1) verst, dårligst2) (som adverb:) verst, dårligstbe worst off ha det verst, være vanskeligst stilt, ha det dårligstcome off worst klare seg dårligst, trekke det korteste strået, komme til kort -
14 worse
((of things or people) to become better or worse: His fortunes have taken a turn for the better; Her health has taken a turn for the worse.) snu seg til det bedre/verreIsubst. \/wɜːs\/noe (enda) verredo worse komme dårligere ut av detfor the worse til det dårligereput to the worse ( gammeldags) beseireIIadj. (komp. av: bad, badly, ill) \/wɜːs\/1) verre, dårligereslutt, ellers blir det verst for deg selv2) (som adverb:) verre, dårligereand, what's worse og, det som verre erbe none the worse ikke ha tatt skade avbe the worse for ta skade avbe the worse for drink se ➢ drink, 1be the worse for wear se ➢ wear, 1be worse off ha det verre, være dårligere stilt, ha det vanskeligereget\/grow\/become worse bli verre, bli dårligere, forverreslike somebody none the worse se ➢ like, 2make matters worse på toppen av det hele, for å gjøre saken enda verremake\/render worse gjøre verre, gjøre dårligereso much the worse desto verreworse luck se ➢ luck -
15 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
16 halv
полови́нный, полу-, пол-et halvt år — полго́да
klókken er halv fem — полови́на пя́того
* * ** * *adj half;(se også halvt);[ det halve] half ( fx half of it was wrong); one half;[ børn det halve] children half-price;[ hvad er det halve af 6?] what is (the) half of six?[ så beskeden at det halve kunne være nok] modest to a fault;[ti (, fem) minutter i halv] twenty (, twenty-five) (minutes) past;[ slå halv]( om ur) strike the half-hour;[ uret slår hel og halv] the clock strikes the hours and half-hours;[ti (, fem) minutter over halv] twenty (, twenty -five) (minutes) to;[ på halv], se (halv) stang;[ to en halv dag] two days and a half, two and a half days;[ to halve udgør en hel] two halves make a whole;[ med sb:][ halve forholdsregler] half-measures;[ en halv fridag] a half-holiday;[ en halv gang til så meget] half as much again;[ et halvt hundrede] about fifty;[ klokken er halv ( tolv)] it is half past (eleven);[ klokken er lige halv] it is just half past;[ for halv kraft] at half speed;[ en halv penny], se penny;[ til halv pris] at half price, at half the price;[ slå halv skade] go fifty-fifty;[ slå halv skade med] go halves with;[ på halv stang] at half mast,(se også stang);[ i halv størrelse] half-size;[ den halve tid] half the time;[ en halv time] half an hour, a half-hour;[ hver halve time] every half-hour;( også) the buses run half-hourly;[ halv tone] semitone,(am) half step;[ med en halv vind], se vind;[ det kan man se med et halvt øje] you can see that with half an eye;[ et halvt år] six months,( sjældnere) half a year. -
17 suffer
1) (to undergo, endure or bear pain, misery etc: He suffered terrible pain from his injuries; The crash killed him instantly - he didn't suffer at all; I'll make you suffer for this insolence.) lide, ta skade2) (to undergo or experience: The army suffered enormous losses.) gjennomgå, lide tap3) (to be neglected: I like to see you enjoying yourself, but you mustn't let your work suffer.) ta skade, lide under4) ((with from) to have or to have often (a particular illness etc): She suffers from stomach-aches.) lide av•bære--------lide--------tillate--------tåleverb \/ˈsʌf(ə)\/1) lide2) plages, ha vondt3) (få) utstå, gjennomlide, få tåle, utholde4) rammes av, undergå, gjennomgå5) lide skade, ta skade6) tåle, finne seg i, tolerere7) tillate, la8) lide tap9) ( gammeldags) lide (martyr)døden, bli henrettet10) lide straff, bli straffet11) bøte, unngjelde, ta støytennot suffer fools gladly ikke ha særlig tålmodighet med idioter, ikke tåle dumskallersuffer damage lide skade, ta skadesuffer fools gladly ha en engels tålmodighetsuffer for få unngjelde for, få bøte forlide forsuffer for one's sins lide for sine syndersuffer from something lide av noesuffer from want of lide (av) mangel på(oh, God,) suffer little children! milde makter!suffer (the) little children to come unto me ( bibelsk) la de små barn komme til megsuffer pain lide, ha smertersuffer under lide under, lide avsuffer under something være offer for noe -
18 detriment
'detrimənt(harm, damage or disadvantage: to the detriment of his health.) skade, tap, ulempeskadesubst. \/ˈdetrɪmənt\/1) skade, tap, menvi skal utføre dette eksperimentet uten at innbyggerne vil lide skade av det2) ulempeto the detriment of til skade for, på bekostning av -
19 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
20 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket
См. также в других словарях:
æreskænderi — æ|re|skæn|de|ri sb., et, er, erne (det at skade nogens omdømme) … Dansk ordbog
Haus — 1. Alte Häuser haben trübe Fenster. Dän.: Gammelt huus haver dumme vinduer. (Prov. dan., 315.) 2. Alte Häuser leiden mehr als neue. Wenn diese nicht schon zusammenfallen, ehe sie fertig gebaut sind. 3. Alte Häuser streicht man an, wenn man sie… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Nachbar — 1. A Nobesch Kenger un Renger vergibt mer sich net. (Bedburg.) Nachbarskinder kennt man und dessen Rinder auch. 2. An gâden Nâibar as bêdarüsh an fiiren (widjen) Frinj. (Amrum.) – Haupt, VIII, 366, 260; Johansen, 150. Ein guter Nachbar ist besser … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Fromm (Adj.) — 1. All to fram is nabers spott. – (Lübben.) hochdeutsch bei Reinsberg III, 143. 2. Besser fromb in deiner Hütten, alss in der Burg mit bösen Sitten. 3. Besser fromm, als berühmt. 4. Bin ich nicht fromm, sagte jene Hure, ab sie die Kirche kehrte.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Knut Rød — (30 June 1900 1986) was a Norwegian police officer responsible for the arrest, detention and transfer of Jewish men, women, and children to SS troops at Oslo harbor. For these and other actions related to the Holocaust in Norway, Rød was… … Wikipedia
Balder — er i nordisk mytologi søn af Odin og Frigg. Han er gift med Nanna og har med hende sønnen Forsete. Balder er retfærdighedens gud og den smukkeste af alle aser. Da jætten Skade skal vælge sig en as til mand ønsker hun at vælge Balder, men da hun… … Danske encyklopædi
Rath — 1. A richtiger Roath: drei Bauern, sechs Stiefel. (Rott Thal.) 2. Alle wissen guten Rath, nur (der) nicht, der ihn nöthig hat. – Gaal, 1279; Körte, 4913; Simrock, 8104. Schwed.: Alla weta god råd förutan den i wåndan står. (Grubb, 19.) 3. Alles… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Schade — 1. Alt (verheylt) schäden bluten leicht. – Franck, II, 208b; Gruter, I, 4; Petri, II, 12; Henisch, 431, 1; Eyering, I, 58 u. 389; Schottel, 1115b; Simrock, 8799; Körte, 5238. 2. Alte Schäden brechen leicht auf. – Eiselein, 542. 3. Alte Schäden… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Thun — 1. Allein thon, allein büsst. – Franck, I, 74b. 2. Alles gethan mit bedacht, hat niemand in vnglück bracht. – Gruter, III, 4. Lat.: Praecedat consideratio, et subsequatur operatio. (Chaos, 140.) 3. Alles ge(ver)than vor meinem end macht ein… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gutes — 1. Alles Gute kommt von Gott. Dän.: Alt godt er guds gave, det ondt er straf for synden. (Prov. dan., 254.) Frz.: Dieu est le principe de toutes choses. 2. Auch des Guten kann man zu viel thun. – Bremser, 15; Bücking, 43; Blum, 572; Zehner, 118.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
